Ecen permes rreshtave ne sallen e madhe ti,
Rishtazi degjon zera qe pershperiten,
Libra qe shfletosen,
Mendime tek shpluhurosen.
Kjo salle eshte nje sinfoni,
Gati-gati te ngjall nje melodi
Ate te heshturen, te strukuren,
Ate qe te thote “zgjohu, mos fli”.
E megjithate, ndodh si per cudi,
Te te zeri syri nje tablo varur ne murin perbri.
E ardhur nga nje tjeter salle, nga nje tjeter kohe
Tabloja ka “ngrire” nje cast, nje mrekulli.
E vogel, e brishte, plot ciltersi,
Tabloja ka fituar betejen me sallen e madhe dhe gri.